Laktatterskelen er intensiteten der laktat hoper seg opp i blodet raskere enn kroppen klarer å fjerne det. Man skiller mellom to: den første terskelen (LT1), der laktatet begynner å stige, og den andre (LT2), den hardeste innsatsen du kan holde i likevekt, omtrent 30 til 60 minutter. Hos en trent løper ligger LT2 rundt 88 til 92 % av makspulsen, mellom 10 km-fart og halvmaratonfart. Den er en av de beste indikatorene på prestasjon på 10 km, halvmaraton og maraton, og den kan trenes.
Artikkelen ble oppdatert 17. november 2026. Hvert tall viser til en studie eller en offisiell kilde, listet opp på slutten av artikkelen.
Laktatterskelen i korte trekk
| Første terskel (LT1) | Andre terskel (LT2) | |
|---|---|---|
| Andre navn | Aerob terskel, ventilatorisk terskel 1 (VT1) | Anaerob terskel, VT2, OBLA, maksimal laktat-likevekt (MLSS) |
| Hva som skjer | Blodlaktatet forlater hvilenivået | Laktatproduksjonen er akkurat lik fjerningen |
| Referanse for blodlaktat | Rundt 2 mmol/L (konvensjon) | 4 mmol/L etter konvensjon, fra 2 til 8 mmol/L avhengig av personen |
| Hvor lenge den kan holdes | Flere timer | Omtrent 30 til 60 minutter |
| Følelse | Lett pust, du snakker i hele setninger | «Hardt, men kontrollert», bare noen få ord |
| Brukes til | Å avgrense grunnleggende utholdenhet | Å fastsette farten på terskeløkter, forutsi prestasjon |
Laktatterskel: definisjon
Under anstrengelse omdanner musklene glukose til pyruvat, og en del av dette blir til laktat. Laktat er ikke et avfallsstoff: det dannes hele tiden, også når det ikke mangler oksygen, og det fungerer som drivstoff for hjertet og musklene, som råstoff for leveren til å lage ny glukose og som signalmolekyl (Brooks, 2018). Den berømte «brennende» følelsen skyldes ikke «melkesyre» som hoper seg opp: uttrykket er en gammel forenkling.
Når intensiteten øker, blir laktatproduksjonen etter hvert større enn kroppens evne til å resirkulere det. Blodlaktatet (konsentrasjonen av laktat i blodet) begynner da å stige uten å stabilisere seg, og innsatsen blir umulig å holde over tid. Laktatterskelen betegner dette vippepunktet. Derfor er «anaerob terskel», som fortsatt brukes mye, en misvisende betegnelse: ved terskelen er stoffskiftet fortsatt i all hovedsak aerobt.
En oversiktsartikkel fra 2009 teller 25 ulike måter å definere terskelen på ut fra en laktatkurve (Faude et al.). De faller i to grupper, som tilsvarer de to tersklene:
- LT1: den første intensiteten der laktatet stiger over hvilenivået. Under den er du i det «moderate» domenet, det som tilhører grunnleggende utholdenhet.
- LT2: den høyeste intensiteten der produksjon og fjerning fortsatt er i balanse, kalt maksimal laktat-likevekt (MLSS). Den kan som regel holdes i 30 til 60 minutter (Beneke et al., 2011).
Verdien «4 mmol/L», ofte presentert som selve terskelen, er en konvensjon fra begynnelsen av 1980-tallet: Sjödin og Jacobs (1981) kaller den OBLA, Heck et al. (1985) begrunner den. Målt ved likevekt varierer blodlaktatet ved terskelen i virkeligheten fra 2 til 8 mmol/L fra løper til løper (Billat et al., 2003): to utøvere på 4 mmol/L befinner seg altså ikke nødvendigvis på samme sted på kurven sin.
LT1, LT2, VT1, VT2, kritisk fart: hva er hva?
Begrepene endrer seg med målemetoden. Her er ekvivalensene som brukes i studiene:
| Begrep | Måles med | Tilsvarer |
|---|---|---|
| LT1, aerob terskel | Blodprøve (første stigning i laktat) | Første terskel |
| VT1, ventilatorisk terskel 1 | Analyse av utåndingsgasser | Første terskel (ofte satt lik rundt 2 mmol/L) |
| LT2, anaerob terskel | Blodprøve (knekkpunkt på kurven) | Andre terskel |
| OBLA | Fast blodlaktat på 4 mmol/L | Tilnærming til andre terskel |
| MLSS | Flere konstante innsatser på 30 minutter | Referansedefinisjonen av andre terskel |
| VT2, respiratorisk kompensasjonspunkt | Analyse av utåndingsgasser | Andre terskel (ofte satt lik rundt 4 mmol/L) |
| Kritisk fart, kritisk effekt | Flere tider (for eksempel 3 og 12 minutter) | Øvre grense for likevekt, litt over MLSS |
Kritisk fart fortjener en egen omtale: for flere fysiologer er den den beste grensen mellom en innsats som stabiliserer seg og en innsats som fører til utmattelse (Poole et al., 2016). Den ligger litt over MLSS og kan bare holdes i omtrent 20 til 30 minutter (Jones et al., 2019).
Laktatterskel og MAS: hva er forskjellen?
MAS (maksimal aerob hastighet) er farten der du når ditt maksimale oksygenopptak: den kan holdes i 4 til 8 minutter. Laktatterskelen viser hvor stor del av MAS-en du klarer å utnytte over lang tid. To løpere med 16 km/t i MAS kan ha svært ulike terskler, og det er den med høyest terskel som løper fortest på halvmaraton.
Trenere plasserer ofte LT2 mellom 80 og 90 % av MAS. Denne referansen er en trenerkonvensjon, ikke et forskningsresultat: den avhenger av nivået ditt og løpsøkonomien din. For å få fartene dine ut fra en faktisk løpstid i stedet for en prosent gir RunRuns MAS- og fartskalkulator terskelfarten din ut fra et nylig løp på 5 km, 10 km, halvmaraton eller maraton.
Hvilken fart og puls ligger terskelen på?
De publiserte referansene sier ikke alle det samme, fordi de ikke sikter mot samme terskel. Her er de som bygger på en etterprøvbar kilde:
| Referanse | LT1 (første terskel) | LT2 (andre terskel) | Kilde |
|---|---|---|---|
| % av VO2maks, utrent | Rundt 60 % | — | Joyner og Coyle, 2008 |
| % av VO2maks, trent | 75 til 90 % | — | Joyner og Coyle, 2008 |
| % av VO2maks, verdenselite | 83 % | 92 % | Jones et al., 2021 |
| % av makspuls, Daniels-metoden | — | 88 til 92 % | V.O2 (Jack Daniels) |
| % av makspuls, Garmin-klokker | — | Rundt 90 % hos erfarne løpere | Garmin-brukerhåndbok |
| Fart | Øvre del av grunnleggende utholdenhet | Mellom 10 km-fart og halvmaratonfart | Garmin; Daniels |
| Avstand til 5 km-fart | — | Omtrent 15 til 19 s/km langsommere | V.O2 (Jack Daniels) |
Eksempel: en løper som løper 10 km på 45 minutter (4:30/km) og halvmaraton på 1:40 (4:44/km), har en terskel rundt 4:30 til 4:45/km. Med en makspuls på 185 slag per minutt gir Daniels' intervall 163 til 170 slag/min. For å regne ut din egen plasserer pulssonekalkulatoren terskelen i sone 4.
En interessant referanse kommer fra Nike Breaking2-prosjektet: hos seksten løpere i verdensklasse lå farten for et maraton på 2 timer over den andre terskelen (Jones et al., 2021). For de fleste løpere løpes maraton tvert imot like under den andre terskelen (Billat et al., 2003).
Hvorfor laktatterskelen betyr så mye
Terskelen forutsier utholdenhetsprestasjon bedre enn VO2maks:
- Hos 18 løpere, fra 3,2 km til maraton, er farten ved begynnende laktatopphopning den variabelen som henger tettest sammen med sluttiden (korrelasjon på 0,91 eller mer, mot 0,83 eller mer for VO2maks) (Farrell et al., 1979).
- Hos 18 maratonløpere forklarer farten ved 4 mmol/L 92 % av forskjellene i maratonfart (Sjödin og Jacobs, 1981).
- En gjennomgang av 32 studier finner sterke korrelasjoner mellom terskel og prestasjon i de aller fleste tilfellene, særlig i løping (Faude et al., 2009).
Og det er en spak som fortsatt er tilgjengelig når MAS-en står stille: se hvordan du kommer videre når MAS-en har flatet ut.
Hvordan måle laktatterskelen
I laboratoriet: referansen
Den klassiske testen gjøres på tredemølle eller bane, med trinn på 3 til 5 minutter i stadig høyere fart, og en bloddråpe fra fingeren eller øreflippen ved hvert trinn. Man tegner laktatkurven og leser av LT1 og LT2. MLSS, den strengeste definisjonen, krever flere konstante innsatser på 30 minutter i ulike farter (Beneke et al., 2000). Bærbare laktatmålere gjør det mulig å ta disse målingene ute i felt, forutsatt at protokollen følges.
I felt: 30-minutterstesten
Testen til Joe Friel, amerikansk trener, er enkel og gratis: etter en god oppvarming løper du 30 minutter alene, så fort som mulig, som i et løp. Trykk på «runde» etter ti minutter. Gjennomsnittspulsen for de siste 20 minuttene ligger nær terskelpulsen din, og gjennomsnittsfarten for de samme 20 minuttene nær terskelfarten din (TrainingPeaks). Det er viktig å løpe alene: en partner eller et startnummer får deg til å løpe fortere enn på trening.
Gjenta testen hver 6. til 8. uke, i samme løype og under lignende forhold, for å følge fremgangen din. Et nylig 10 km-løp løpt for fullt gir lignende informasjon.
Conconi-testen: unngå den
Conconi-testen leter etter punktet der pulsen slutter å stige lineært med farten. En kontrollstudie fant dette knekkpunktet bare hos 9 av 14 løpere, og klart over den virkelige terskelen: rundt 95 % av makspulsen. I den farten holdt løperne bare ut i 16 minutter, mot 30 minutter i sin virkelige terskelfart (Jones og Doust, 1997). Forfatterne anser metoden som ikke gyldig.
Hva klokkene er verdt
| Merke | Hva klokken gjør | Pulsbelte |
|---|---|---|
| Garmin | Anslår terskelpuls, terskelfart og terskeleffekt, med en guidet test eller automatisk under turene dine | Påkrevd på eldre modeller; ikke lenger nødvendig siden oppdateringen i desember 2024 på Forerunner 255, 265, 955 og 965, fēnix 7 og 8 og Enduro 3 |
| COROS | Fastsetter terskelfart og terskelpuls med en guidet løpetest (Running Fitness Test) eller ut fra turene dine | Ikke oppgitt av COROS |
| Suunto | ZoneSense anslår aerob og anaerob terskel ut fra pulsvariabiliteten | Påkrevd |
| Polar | Tilbyr først og fremst en test av MAS og VO2maks (Running Performance Test) | — |
Uavhengige studier tilsier forsiktighet:
- Hos 26 løpere fant Garmin fēnix 7 en riktig terskelpuls (1,7 % avvik, ikke signifikant), men undervurderte terskelfarten med 12 %: 11,9 km/t i stedet for 13,3 km/t målt med laktat (Heiber et al., 2024).
- En studie fra 2025 av tre klokker (Huawei, Garmin Forerunner 265, COROS Pace 3) finner gjennomsnittlige feil på 13 til 26 % for terskelfarten og 6 til 7 % for pulsen. Ingen av dem er likeverdige med laboratoriet (Lu et al., 2025).
I praksis: terskelpulsen fra en nyere klokke er en brukbar referanse; terskelfarten som vises, er det langt mindre. Sammenlign den med en løpstid eller en 30-minutterstest.
Med RunRun Premium anslår siden Mine treningssoner terskelfarten din ut fra rekorden din «Terskel 60», de godkjente terskeløktene dine eller de synkroniserte turene dine, og oppdaterer den når du blir bedre.
Hvordan forbedre laktatterskelen
Terskeløktene
Prinsippet: å bruke tid i terskelfart, ikke over den. De mest brukte formatene:
| Økt | Innhold | For hvem |
|---|---|---|
| Sammenhengende tempo | 20 minutter i terskelfart (varigheten Daniels anbefaler), mer mot slutten av en maratonforberedelse | Løpere som trener jevnlig, forberedelse til 10 km opp til maraton |
| Lange intervaller (Daniels' «cruise intervals») | 3 til 5 × 8 til 10 minutter, 1 til 2 minutters pause i rolig jogg | Det formatet som er lettest å holde uten å gå over farten |
| Middels lange intervaller | 5 × 5 minutter eller 6 × 1 000 m, 1 minutts pause | De første terskeløktene |
| Terskel i slak motbakke eller i terreng | 3 × 10 minutter på følelsen «hardt, men kontrollert» | Terrengløpere, underlag uten jevn fart |
Jack Daniels anbefaler drag på 5 til 15 minutter med 1 til 2 minutters pause: de korte pausene holder blodlaktatet omtrent konstant fra drag til drag (V.O2). Den vanligste feilen er å løpe disse øktene for fort: på slutten skal du kunne klare ett drag til.
For å bygge disse øktene inn i en progresjon doserer de gratis planene våre dem uke for uke: 10 km under 45 minutter, halvmaraton på 1:45 og maraton på 3:30.
Den norske metoden og «dobbel terskel»
Metoden, gjort kjent av brødrene Ingebrigtsen, er beskrevet av Marius Bakken, en av dem som utviklet den (Casado et al., 2023). Den bygger på rundt 180 km i uken, med fire terskeløkter fordelt på to «doble» dager (to økter samme dag), styrt med laktatmåler mellom 2 og 4,5 mmol/L. En typisk uke:
- Tirsdag: 5 × 6 minutter på 2,5 mmol/L om morgenen, deretter 10 × 1 000 m på 3,5 mmol/L om kvelden, 1 minutts pause.
- Torsdag: 5 × 2 km på 2,5 mmol/L om morgenen, deretter 25 × 400 m på 3,5 mmol/L om kvelden, 30 sekunders pause.
- Lørdag: 20 × 200 m i motbakke, langt mer intenst.
Det en mosjonist bør ta med seg, er ikke volumet, som er uoppnåelig, men kontrollen av intensiteten: terskeløkter i lav terskel, delt opp i drag, rolige nok til å kunne gjentas ofte uten å bli utslitt.
Polarisert eller pyramideformet: hvor mye terskel per uke?
- Over 9 uker, hos 48 trente utøvere, var det den polariserte gruppen (mye svært rolig, litt svært hardt) som forbedret seg mest: +11,7 % i maksimalt oksygenopptak (VO2peak) og +8,1 % i fart ved 4 mmol/L. Gruppen som hovedsakelig trente på terskel, forbedret seg ikke lenger (Stöggl og Sperlich, 2014).
- Hos langdistanseløpere på høyt nivå er den vanligste fordelingen pyramideformet: mye rolig, en del terskel hver uke, litt svært hardt; maratonløpere er heller pyramideformede, 1 500 m-løpere heller polariserte (Casado et al., 2022).
- En gjennomgang minner om at ingen bevis viser at terskelintensiteten alene er spesielt effektiv (Beneke et al., 2011).
I praksis: legg mesteparten av volumet ditt i grunnleggende utholdenhet (se guiden vår til pulssoner og 80/20-regelen), legg inn én terskeløkt i uken, to når du forbereder deg til halvmaraton eller maraton, og ha minst én rolig dag mellom to harde økter.
Vanlige feil
- Å løpe terskeløktene for fort. Over terskelen blir økten en forkledd MAS-økt, mer slitsom og mindre nyttig for formålet.
- Å stole på én enkelt verdi. Terskelen endrer seg med formen, varmen, trettheten og høyden over havet: en test hver andre måned er bedre enn et fastlåst tall.
- Å ta klokkens fart for en måling. Studiene viser opptil 26 % feil på den anslåtte terskelfarten.
- Å blande de to tersklene. En «aerob terskel»-sone på klokken din (LT1) er ikke farten for en terskeløkt (LT2).
- Å glemme grunnleggende utholdenhet. Det er det rolige volumet som løfter begge tersklene over tid; terskeløktene bare finpusser dem.
FAQ – vanlige spørsmål om laktatterskelen
Hva er laktatterskelen i løping?
Det er intensiteten der laktat hoper seg opp i blodet raskere enn det fjernes. Den andre terskelen (LT2) tilsvarer den raskeste farten du kan holde i likevekt, omtrent 30 til 60 minutter, som regel mellom 10 km-farten og halvmaratonfarten din.
Er laktatterskel og anaerob terskel det samme?
I dagligtale, ja: «anaerob terskel» betegner den andre laktatterskelen. Begrepet er misvisende, for ved terskelen er innsatsen fortsatt hovedsakelig aerob, og laktatet produseres ikke på grunn av oksygenmangel.
Hvordan regner man ut laktatterskelen uten laboratorium?
Løp 30 minutter alene så fort som mulig etter en oppvarming: gjennomsnittspulsen for de siste 20 minuttene ligger nær terskelpulsen din, og gjennomsnittsfarten for de samme 20 minuttene nær terskelfarten din. Et nylig 10 km-løp gir et lignende anslag.
Ved hvor mange prosent av makspulsen ligger laktatterskelen?
Hos en trent løper ligger den andre terskelen som regel rundt 88 til 92 % av makspulsen (Daniels-metoden). Hos en nybegynner ligger den lavere. Den første terskelen ligger klart under.
Ved hvor mange prosent av MAS ligger laktatterskelen?
Den anslås ofte til mellom 80 og 90 % av MAS, men det er en konvensjon, ikke en målt verdi: den varierer med nivå og løpsøkonomi. En nylig løpstid gir et mer presist anslag.
Måler Garmin-klokker laktatterskelen godt?
Terskelpulsen som en nyere Garmin anslår, ligger nær laboratoriemålingen (mindre enn 2 % avvik i en studie av fēnix 7). Terskelfarten er langt mindre presis: 12 % undervurdering i den samme studien.
Hvor mange terskeløkter per uke?
Én i uken er nok for de fleste løpere, to i den spesifikke forberedelsen til halvmaraton eller maraton, med mesteparten av volumet i grunnleggende utholdenhet og minst én rolig dag mellom to harde økter.
Hvor raskt kan man forbedre laktatterskelen?
I en studie over 9 uker økte allerede trente utøvere farten ved 4 mmol/L med 8 % med polarisert trening (Stöggl og Sperlich, 2014). Regn derfor med flere uker med jevn trening før du tar testen på nytt.
Hvilket blodlaktat tilsvarer laktatterskelen?
Etter konvensjon 2 mmol/L for den første terskelen og 4 mmol/L for den andre. Målt ved likevekt varierer blodlaktatet ved den andre terskelen i virkeligheten fra 2 til 8 mmol/L fra person til person.
Oppsummert
Laktatterskelen er mindre et tall enn en sone: den øvre grensen for det du klarer å holde lenge. Mål den enkelt (en 30-minutterstest eller et nylig løp), vær skeptisk til farten klokken viser, tren den én til to ganger i uken uten å gå over farten, og hold resten i grunnleggende utholdenhet. For å vite hvilke økter du skal legge inn og når, velger du et mål i planene våre: 10 km under 45 minutter, halvmaraton på 1:45 eller maraton på 3:30. For å forutsi tiden din på en annen distanse kan du bruke kalkulatoren for ekvivalente løpstider.
Kilder
- Beneke R, Hütler M, Leithäuser RM. Maximal lactate-steady-state independent of performance. Med Sci Sports Exerc, 2000. PubMed
- Beneke R, Leithäuser RM, Ochentel O. Blood lactate diagnostics in exercise testing and training. Int J Sports Physiol Perform, 2011. PubMed
- Billat VL et al. The concept of maximal lactate steady state. Sports Med, 2003. PubMed
- Brooks GA. The Science and Translation of Lactate Shuttle Theory. Cell Metab, 2018. PubMed
- Casado A et al. Training Periodization, Methods, Intensity Distribution, and Volume in Highly Trained and Elite Distance Runners: A Systematic Review. Int J Sports Physiol Perform, 2022. PubMed
- Casado A, Foster C, Bakken M, Tjelta LI. Does Lactate-Guided Threshold Interval Training within a High-Volume Low-Intensity Approach Represent the "Next Step" in the Evolution of Distance Running Training? Int J Environ Res Public Health, 2023. PMC
- Farrell PA et al. Plasma lactate accumulation and distance running performance. Med Sci Sports, 1979. PubMed
- Faude O, Kindermann W, Meyer T. Lactate threshold concepts: how valid are they? Sports Med, 2009. PubMed
- Garmin. Oppdateringsnotat for klokkene, desember 2024 (automatisk registrering av laktatterskel med pulsmåling på håndleddet), og siden «Laktatterskel» i seksjonen Running Science. garmin.com
- Heck H et al. Justification of the 4-mmol/l lactate threshold. Int J Sports Med, 1985. PubMed
- Heiber M et al. Garmin Fēnix 7 Underestimates Performance at the Lactate Threshold in Comparison to Standardized Blood Lactate Field Test. Open Access J Sports Med, 2024. Dove Press
- Jones AM, Doust JH. The Conconi test is not valid for estimation of the lactate turnpoint in runners. J Sports Sci, 1997. PubMed
- Jones AM et al. Physiological demands of running at 2-hour marathon race pace. J Appl Physiol, 2021. PubMed
- Jones AM et al. The maximal metabolic steady state: redefining the "gold standard". Physiol Rep, 2019. PubMed
- Joyner MJ, Coyle EF. Endurance exercise performance: the physiology of champions. J Physiol, 2008. PMC
- Lu et al. Hvor pålitelige smartklokker er til å anslå laktatterskelen. Front Physiol, 2025. Frontiers
- Poole DC et al. Critical Power: An Important Fatigue Threshold in Exercise Physiology. Med Sci Sports Exerc, 2016. PubMed
- Sjödin B, Jacobs I. Onset of blood lactate accumulation and marathon running performance. Int J Sports Med, 1981. PubMed
- Stöggl T, Sperlich B. Polarized training has greater impact on key endurance variables than threshold, high intensity, or high volume training. Front Physiol, 2014. PMC
- COROS. What is lactate threshold? (31.10.2025). coros.com
- Suunto. ZoneSense FAQ. suunto.com
- TrainingPeaks. Joe Friel's Quick Guide to Setting Zones. trainingpeaks.com
- V.O2 (Jack Daniels). Threshold training. vdoto2.com
Referansene i denne artikkelen er gjennomsnitt fra den vitenskapelige litteraturen. De erstatter verken en medisinsk undersøkelse eller råd fra en trener.