Diagonale des Fous 2026: den nye løypa uten Cilaos – og hvem som kan vinne

Torsdag 15. oktober, kl. 22, Ravine Blanche i Saint-Pierre. Når startskuddet går for den 34. Diagonale des Fous, har de 2 800 løperne foran seg et løp ingen av dem noen gang har løpt. For første gang i historien går Diagonale ikke gjennom Cilaos. I stedet: Kerveguen, Caverne Dufour, Bélouve-skogen, Hell-Bourg og en omarbeidet kryssing av Mafate. Til sammen 180 km og 10 200 meter stigning – den lengste utgaven som noen gang er løpt.

Og i denne helt nye løypa stiller et startfelt som u-Trail beskriver som «nesten like tett som UTMB»: Tom Evans, Ruth Croft, Marianne Hogan, Manon Bohard, Jean-Philippe Tschumi, Beñat Marmissolle. Her er det du trenger å vite før du følger løpet.

Fakta om 2026-utgaven

Diagonale er den fjerde og siste store etappen i den internasjonale ultratrail-sesongen, etter Western States, Hardrock og UTMB. For mange eliteløpere er det løpet som avslutter året; for løperne fra øya er det rett og slett årets begivenhet.

Hvorfor Cilaos forsvinner

Beslutningen ble offisiell 19. februar 2026. Arrangøren viser til «trafikkutfordringer knyttet til den eneste veiforbindelsen inn til kalderaen»: veien til Cilaos med sine 400 svinger og Gueule Rouge-tunnelen ga «gjentatte sikkerhetsproblemer» mellom løpere, støttebiler og publikum. I tillegg kommer skadene etter syklonen Garance i februar 2025, ras på stiene og et ønske fra kommunen selv.

Passasjen gjennom Cilaos var ikke bare en matstasjon. Den lå etter 80 km, midt på natten, og fungerte som et «øyeblikk av gjenfødelse»: en livsbase i en by, varme, folk, en seng. 2026-profilen fjerner denne pausen. Det er den mest dyptgripende endringen i løpet på mange år, og det er den som gjør spådommene så usikre.

Trail de Bourbon (100 km) beholder derimot starten sin i Cilaos.

Den nye løypa, del for del

Saint-Pierre → Mare à Boue. Den første delen er uendret: stigningen mot Domaine Vidot og Notre-Dame-de-la-Paix, vulkanplatået, så Mare à Boue. Det er langt, stedvis lettløpt og løpes om natten – stedet der løp tapes av for mye entusiasme.

Kerveguen-skråningen og Caverne Dufour. Her tar Diagonale 2026 av. I stedet for å stupe ned mot Cilaos klatrer løperne via Kerveguen opp til hytta ved Caverne Dufour, 2 478 moh., under Piton des Neiges. Høyeste punkt, kaldt, vind – og ingen by nedenfor hvor man kan varme seg.

Cap Anglais → Bélouve → Hell-Bourg. Nedstigningen via Cap Anglais, deretter Bélouve-skogen: en fuktig urskog med glatte røtter, som de fremste trolig krysser om natten eller i grålysningen. Den munner ut i Hell-Bourg, i Salazie-kalderaen, som blir løpets sentrale livsbase i stedet for Cilaos.

Salazie → Mafate. Fra Hell-Bourg går løypa over i Mafate via Scout-stien og finner tilbake til kalderaens små landsbyer. De som kjenner løypa, beskriver denne delen som «mer oppstykket» enn den gamle: flere tekniske stigninger og bratte nedstigninger, uten de lange lettløpte partiene som før ga rom for å hente seg inn.

Maïdo → Saint-Denis. Utgangen fra Mafate via Maïdo (2 200 m) er fortsatt løpets store vegg, deretter den lange nedstigningen mot La Possession, Grande Chaloupe og Colorado, før Stade de la Redoute.

For løperne i hovedfeltet betyr de 5 ekstra kilometerne og den mer kuperte profilen, ifølge anslagene fra spesialistsidene, 45 til 90 minutter mer innsats. For eliten ligger spørsmålet et annet sted: ingen vet ennå hvordan en referansetid ser ut i denne løypa.

Menn: Tom Evans mot de rutinerte

Tom Evans (34, Storbritannia) kommer med feltets flotteste merittliste – vinner av Western States 2023 og UTMB 2025 – og en 2026-sesong som må reddes. Han brøt Hardrock i juli og meldte avbud til UTMB i august: den tidligere britiske offiseren oppdager Réunion uten noe å sammenligne med, men med friskheten til en som ikke har fullført et 100-milesløp i år.

Mot ham står to menn som kjenner Diagonale bedre enn noen:

• Jean-Philippe Tschumi (44, Sveits) – 2. i 2022, 3. i 2023, 2. i 2024. Den evige toer, like jevn som et urverk, men hvis deltakelse fortsatt var usikker i begynnelsen av oktober.
• Beñat Marmissolle (45, Baskerland) – vinner i 2022, seks minutter foran Tschumi. Avbud til UTMB 2026 på grunn av en fotskade, men han vant Ultra-Trail Snowdonia i år. Også han er meldt usikker.

Bak dem er det mange outsidere:

• Josh Wade (32, Storbritannia), 3. i UTMB 2025
• Hugo Deck (26), dobbelt vinner av 100 km i MaXi-Race, som vi portretterte i juni
• Thibaut Garrivier, 5. i UTMB 2025
• Gautier Airiau og Léo Rogaume, henholdsvis 2. og 3. i TDS
• Antoine Guillon (56), vinner i 2015 og sju ganger på podiet

Og løperne fra Réunion, som spiller på hjemmebane og aldri må undervurderes i dette terrenget: Fabrice Payet (40), 6. i 2023 og 2025, beste lokale løper i fjor på 25 t 42 min, som sikter mot 25 timer; Judicaël Sautron, fast inventar i topp 10; Nicolas Rivière, 2. i 2019.

Kvinner: Ruth Croft, storfavoritt i sin debut

Ruth Croft (37, New Zealand) er regjerende UTMB-mester, et løp hun vant i 2025 etter en 2. plass i 2024. I år trakk hun seg fra Chamonix to dager før start. Dette er hennes første Diagonale, og hun har varslet i sosiale medier at hun vil «gjøre løpet rettferdighet» ved å gi «sitt beste».

Hennes største rival kan godt bli Marianne Hogan (36, Canada). Toer i UTMB i 2022, treer i 2024, lå hun på 2. plass i Diagonale 2025 før hun måtte bryte med en leggskade. Hun kommer tilbake med en 3. plass fra Western States i juni.

Så kommer terrengkunnskapen: Manon Bohard (35), vinner i 2024, har vunnet Restonica Trail og Échappée Belle i 2026 og sier hun har «en dyp overbevisning» om at kroppen hennes er «mer funksjonell i dag enn i 2024». Sarah Vieuille, 4. i 2025, kommer med en seier i TDS (22 t 08 min). Émilie Maroteaux (46), fra Réunion, vant i 2021 og ble 3. i 2023. Og Claire Bannwarth, den umettelige, fortsetter etter en 5. plass i Tor des Géants for tre uker siden.

De store fraværende

Listen er lang, og den forklarer delvis hvorfor løpet er så åpent:

• Baptiste Chassagne, vinner i 2025 på 23 t 31 min 54 s, satset alt på UTMB – og ble nummer 2 der på 18 t 47 min
• Blandine L'Hirondel, vinner i 2025, fulgte opp med seier i UTMB
• Ludovic Pommeret, vinner i 2021, nylig operert i foten
• Aurélien Dunand-Pallaz, vinner i 2023, har reist for å prøve seg på rekorden på GR20
• Mathieu Blanchard, vinner i 2024, skadet i hælen
• Courtney Dauwalter, som har hatt kvinnenes referansetid i løpet siden 2022 – 24 t 37 min 47 s, 4. plass totalt

På det siste punktet er det en detalj som teller: siden løypa er endret, nullstilles alle rekorder i løpet. Vinnertiden i 2026 blir per definisjon en rekord.

Det som vil avgjøre løpet

Natten uten Cilaos. De fremste passerer Caverne Dufour og Bélouve midt i den første natten, uten den mentale pausen ved den gamle livsbasen. De som har bygget strategien sin rundt å «holde ut til Cilaos», må finne på noe nytt.

Varmen i Mafate. Dag to løpes i kalderaen, ofte i over 30 °C nede i ravinene. Det er her løperne fra Europa, på slutten av sesongen, betaler den høyeste prisen.

Erfaring med terrenget på Réunion. Stiene på øya – trappetrinn, røtter, gjørme, vulkansk stein – ligner ingenting i Alpene. Tschumi, Marmissolle, Bohard og Payet vet det. Evans og Croft får oppdage det.

Friskheten. Evans og Croft har ikke fullført noen ultra i sommer. Hogan kommer fra Western States, Vieuille fra TDS, Bannwarth fra Tor. Over 180 km teller friske bein like mye som merittlisten.

Slik følger du løpet

Direkteoppfølging skjer på Grand Raids nettsider og hos Réunion la 1ère, som sender løpet kontinuerlig. De første mennene ventes til Saint-Denis i løpet av lørdag 17. oktober, etter rundt 23 til 25 timers løping; de første kvinnene noen timer senere. De siste fullfører krysser målstreken søndag 18. oktober før kl. 16, etter 66 timer.

For å forstå formatet og logikken bak de store 100-milesløpene, les våre artikler om Western States, Hardrock og UTMB.

Hovedkilder: Grand Raid de La Réunion · Outside.fr · Réunion la 1ère · u-Trail · Référence Trail · Extérieur Sport